AESTON
Fjotlandsrosa.no Fjotlandbygdemuseum.no
Cappelens geografiske leksikon: Norge 1963

Det geografiske verket Norge frå 1963 var det største og mest omfangsrike geografiske bokverket som var blitt gjeve ut i noko land, i fylgje utgjevarane i J. W. Cappelens forlag. Firebandsverket kom mellom anna med eit stort innslag av flyfoto, noko som fram til då ikkje hadde vore vanleg i denne typen bokverk rekna for folk flest.

 

Verket blei til i ein spennande periode i norsk kommunehistorie. Tidleg på 1960-talet var tilrådingane om ny kommunestruktur frå Schei-komiteen sett ut i livet. Dette verket gjev informasjon om den gamle kommuneinndelinga, samstundes som alt gjennomførde og ny samanslåingar og planlagde samanslåingar blir presenterte. Denne informasjonen kjem tydeleg og godt fram i band 2 og 3 som er geografiske leksikon med oversikt over alle norske kommunar. Fyrste bandet, Land og folk, var ei oversikt over naturgeografi, næring og folk, samt presentasjonar av dei ulike landsdelane. Atlas med nyutarbeidde kart dana siste og fjerde bandet i geografiverket.

 

Verket er ei rik og spennande kjelde for den som vil studera ulike delar av landet slik ein ønskte presentere Noreg kring 1960. Her er bare teke med det som gjeld Fjotland herad, men me har òg valt å presentera noko stoff som gjeld gamle Kvinesdal herad ettersom verket presenterer geografien i Vesterdalen og Austerdalen under eitt.

 

Fjotlandsrosa gjev att tekst, illustrasjonar og kartmateriale med løyve frå Cappelen-Damm forlag.

 

Kvinesdalen

Kvinesdalen går 6 km mot nordøst fra Fedafjorden; dalbunnen er her den brede Øyesletta. Dalen deler seg så i Vesterdalen (Kvinas dalføre), trang og med bratte sider, og den bredere Austerdalen, begge med hovedretning mot nord. Gjennom Austerdalen renner Litlåna som kommer fra Litlådalen og Galldalsvatn 233 m o.h. 2,0 km2. Heiene mellom Austerdalen og Lygnadalføret fra havet i sør til Hekkfjell i nord hetter [sic!] Kvinesheia.

 

Rv 40 går fra Lyngdal 30,1 km forbi Austhei (poststed) på Førlandsheia, over veiens høyeste punkt 326 m o.h. og derpå med praktfull utsikt ned til Øvre Eigeland og videre 1,1 km til Kvinesdal bygdesentrum med poststed, Kvinesdal kommunes kontorer, hospits, pensjonat, hotell, Kvinesdal Sparebank grl. 1870, gamlehjem, realskole, meieri, damekonfeksjonsfabrikk og kirke på Liknes 11 m o.h. fra 1837. – Fra Øvre Eigeland går vei gjennom Austerdalen 5,9 km til Gjemlestad (poststed). Øst for elva den brede Moisletta. Veien fortsetter 12,4 km til Galldal (poststed), og videre 5,5 km forbi Veggeland (gravhauger fra vikingtid) til Eiesland ved Rv 390.

 

Øst for Austerdalen heier med tallrike vann; lengst i sør Stihei 549 m, videre fra sør mot nord Hepteheia 514 m, Storliheia 594 m, Stakkedalsheia 630 m, Veråsheia 635 m, Uknipen 621 m og Slettheia 564 m. – Fra Kvinesdal går vei gjennom Vesterdalen 4,5 km forbi Trælandsfoss til Rafoss (poststed), videre 3,8 km til Røynestad bru ved Storekvina stasjon, og derfra 17,7 km forbi fågårder og forbi Hamarheim (poststed) til Kvinlog (poststed). – På heiene mellom Auster- og Vesterdalen ligger fra sør mor nord Hamreheia, Jerdals- og Trælandsheia, Gjemlestad- og Rafossheia, Liheia, Åmlandsheia 384 m, Sandvassheia 428 m, Solbjørheia 463 m, Høgåsen 425 m, Grimeknuten 488 m og Høydalsheia 510 m.

 

Sørlandsbanen går fra Snartemo 13 km gjennom Kvinesheitunnelen (9065 m) til Austerdalen og forbi stoppestedene Kvineshei og Frivoll til Sandvatn stasjon 173,2 m o.h. (poststed), derfra 4 km med tunnel til Vesterdalen til Storekvina stasjon. 135,9 m o.h., derpå 7 km til Gyland.

 

11,4 km fra Bryggesåk i Eiken kommer Rv 390 til Eiesland i Austerdalen. Sidevei til Vordal; lenger nord Vordalsgruva (nedlagt molybdengruve). Litlånas dalføre fortsetter nordover til Knabeheia, heter Litlådalen og er uten gårder og vei. – Rv 390 fortsetter 4,0 km forbi Mygland (gravhauger, viktigtid) til Åsemoen (poststed). Herfra går vei 1,5 km til Fjotland med Fjotland kommunes kontorer, Fjotland Sparebank grl. 1875 og kirke 1836. Veien fortsetter vest for Fjotlandsfjell 615 m forbi Hardbakk 320 m o.h. til Røynebu. Rv 390 fortsetter fra Åsemoen 4,0 km til Kvinlog og går videre mot vest. Fra Kvinlog går vei videre gjennom Vesterdalen forbi Røynebu og Høghei 692 m og forbi grenda Lindefjell med Lindeknuten 678 m i sør, til Netlandsnes 17,0 km fra Kvinlog. Her er poststed, pensjonat og kapell fra 1886. Veien fortsetter 4,9 km til Risnes med poststed (adr. Risnes i Fjotland). Lenger oppe i Kvinas dalføre ligger Salmeli 543 m o.h. Veien går fra Risnes gjennom Knabedalen 3 km til Knaben gård og videre 6 km til Knaben gruvor, tettbebyggelse med poststed og kapell fra 1936. da de mektige granittmasser i Telemarksformasjonen ble dannet, førte gasser og oppløsninger med seg molybden, som ble avsatt som molybdenglans tallrike steder, mest i Knabeheia nord for Øyvassfjell 849 m. Forekomstene var kjent fra ca. 1800, ble drevet fra 1885, av britisk selskap 1904-18, derpå av Knaben Molybdængruber. Bombet 2 ganger under siste krig. Knaben I og Knaben gruber er nedlagt, Knaben II i drift. Produserte 1960 437 000 kg molybdenglans.

 

 
Faksimile som viser den gamle kommunestrukturen i regionen kring 1960. Henta frå tridje bandet av bokverket Norge frå 1963 (gjeve att med løyve frå forlaget).

 

 

 
Faksimile som viser arealfordelinga i Fjotland 1960. Henta frå tridje bandet av bokverket Norge frå 1963 (gjeve att med løyve frå forlaget).

 

FJOTLAND herred omfattet øvre del av Kvinesdalen (Vesterdalen fra Høgåsen til Kvifjorden, Austerdalen fra Galldal). Sentrum: Fjotland. Næringsveier: jordbruk og skogbruk, gruvedrift. Av de sysselsatte 1960 var 48 % arbeidstakere, 52 % selvstendige. Av arbeidstakerne var 58 % sysselsatt i industri (57 % i gruvedrift, 1 % i annen ind.). Av de selvstendige drev 85 % jord- og skogbruk. Arealets fordeling: 7 % mellom 150 og 300 m o.h., 46 % mellom 300 og 600 m, 47 % mellom 600 og 951 m (Grungevassnuten). 5 % vann, 1 % jordbruksareal, 12 % produktiv skog. Av jordbruksarealet var 8 % åker og hage, 92 % eng og kulturbeiter. Av den prod. skog var 62 % barskog; 80 % tilhørte jordbrukerne enkeltvis, 16 % utenbygds enkeltpersoner.

Flateinnhold: 599,68 km2, hvorav 27,47 km2 vann, 6,31 km2 jordbruksareal, 74,52 km2 prod. skog. For strøkene nord for Knabedalen foreligger bare eldre, mindre nøyaktige kart; strøkene utgjør 241,20 km2 med et betydelig antall vann. For strøkene sør for Knabedalen foreligger moderne kart; herredet omfattet her 358,48 km2, hvorav 899 vann 23,31 km2, 147 holmer i vannene 0,57 km2, myr 16 km2. Folkemengde: 1801 689, 1815 750, 1825 811, 1845 1044, 1865 1079, 1890 1063, 1900 1000, 1930 1139, 1946 1503, 1950 1397, 1960 1237. Stemmer ved stortingsvalget: 1961 (1936 i parentes) 212 (216) A. – 22 (24) H. – 7 K. – 158 Kr.f. – (137 Sp.) – 182 Sp./V. – (258 V.) – (15 andre). Jord- og skogbruk: 10 bruk med 0-5 mål jordbruksareal, 30 bruk med 5-20 mål, 143 med 20-50 mål, 18 med 50-200 mål. Areal åker og hage 526 mål, derav korn 34 mål. 628 frukttrær, 2722 bærbusker. 983 storfe (156 pr. km2 jbr.areal), 1602 sauer, 70 svin, 46 489 prod. barskog, 28 038 mål prod. løvskog. 59 563 mål tilhørte innenbygds enkeltpersoner med jordbruk, 11 578 mål utenbygds enkeltpersoner. Over barskoggrensen 6323 mål løvskog. Industri: Viktigste bedrift med antall ansatte 1960: A/S Knaben Molybdængruber ca. 130.

 

Det nye herred [Kvinesdal], dannet ved sammenslutning av Kvinesdal, Feda og Fjotland, ble ved kgl. Res. 2/2-1962 opprettet 1/1-1963. og fikk navnet Kvinesdal herred. Gårdene Vatland og Lande forble i herredet. Flateinnhold: 970,36 km2. Folkemengde: ca. 5000.

 

Elektronisk utgåve 2008 ved www.fjotlandsrosa.no

- Antall besøkende: 1057969 - Online: 37 - Sist oppdatert: 25.06.2019 - Legg til i favoritter - Tips en venn - Nettstedkart